Siden 2020 har Mawaqeet utarbeidet bønnetabeller for muslimer i Norge. Målet vårt har vært å lage bønnetabeller basert på de klassiske lærdes forståelse, som også var kjent for sin ekspertise innenfor astronomi

Fra første dag har vi søkt veiledning fra lærde som har ekspertise og erfaring innenfor dette feltet.

I våre artikler har vi også referert til flere klassiske verker av kjente lærde og astronomer. Likevel så vi behov for en offisiell verifisering av en anerkjent islamsk institusjon. I den forbindelsen henvendte vi oss til en av verdens fremste islamske institusjoner, Jamia Darul Uloom Karachi, for å presentere bønnetabellen vår.

I januar 2025 reiste et medlem av teamet vårt til Jamia Darul Uloom Karachi i Pakistan. Der, ved Darul Iftaa (fatwa-avdelingen), hadde han et møte med senior mufti Syed Hussain Ahmad, anerkjent for sin dype forståelse av både fiqh og astronomi. I løpet av et flere timer langt møte med muftien leverte vi en offisiell istiftaa (forespørsel) og gjennomgikk i detalj Mawaqeets bønnetabell og de metodene vi har benyttet.

Den 1. ramadan 1446 (1. mars 2025) mottok vi et svar i form av en Fatwa fra Darul Uloom Karachi. Fatwaen, skrevet av den respekterte muftien Syed Hussain Ahmad, ble i tillegg bekreftet og underskrevet av Shaykh-ul-Islam Mufti Mohammad Taqi Usmani, noe som er en veldig stor ære for oss. Det er ingen tvil om at Mufti Taqi Usmani regnes som blant de fremste lærde i vår tid.

Dette markerer en milepæl både for oss og for alle de muslimene som har hatt tillit til Mawaqeets arbeid med å fastsette bønnetider. Nå kan de følge bønnetabellene våre med enda større trygghet.

Original Istiftaa og Fatwa på Urdu kan lastet ned her:

Fatwa Darul uloom Karachi about Mawaqeet

En norsk oversettelse av Istiftaa og fatwaen fra Darul Uloom Karachi kan leses under.

 

 بِسْمِ اللَّهِ الرَّحمنِ الرَّحِيمِ

السلام علیکم ورحمة اللہ وبرکاته

Ærede Mufti Sahib (أَدَامَ اللہُ فُيُوْضَكُمْ)

Lenge har muslimer i Norge hatt en del usikkerhet når det kommer til bønnetider. Særlig når det gjelder starttid for Fajr og Isha, har det vært en del diskusjoner.

I de områdene hvor det er perioder uten soloppgang og solnedgang som er over 66 breddegrader nord, ber majoriteten av muslimene ifølge Makkah tider.

I de områdene hvor det er soloppgang og solnedgang hele året finner man i de unormale periodene (ekstremperioden) forskjellige uttalelser og meninger når det gjelder starttid for Fajr og Isha, noe som fører til forvirring blant muslimer.

Under mesteparten av året hvor det er normale dager og tegnene for alle fem bønn er til stede, selv i denne perioden blir det praktisert på forskjellige uttalelser og meninger for startid av Fajr og Isha.

De meningene som blir praktisert mest på når det kommer til Fajr og Isha i den normale perioden er listet under:

1. Noen folk tar utgangspunkt i land nærme ekvator og fastsetter Isha til å være 1,5 time etter solnedgang, selv om Shafaq al Ahmar (det røde lyset) fortsatt er synlig.
2. Noen har gjort observasjoner i Norge og konkludert med at Isha starter når solen er 15 grader under vestlig horisont, mens Fajr starter når solen er 16 grader under østlig horisont.
3. Utenom disse er det noen som tar sub’-ul-layl (syvendelsmetoden) som reell tid og beregner Isha og Fajr ut ifra det selv i den normale perioden.

I de unormale dagene (ekstremperioden), lager alle tabeller ut ifra det som er enkelt fordi de mener at Isha og Fajr tiden ikke eksisterer.

Med dette i betraktning følte vi behov for å lage en bønnetabell hvor man holder seg innenfor rammene av de fire lovskolene, og som er i samsvar med metodene forklart av de lærde.

For dette formålet kontaktet vi noen Muftier og våre lærere, og under deres veiledning utarbeidet vi en ny bønnetabell med navnet Mawaqeet. Detaljer av vår tabell er nevnt under.

Fajr:
I normalperioden har vi valgt å følge 18 grader for Fajr, mens i den unormale perioden, blir den andre halvdelen av natten (nisf-ul-layl) ansett som Fajrtid.

Isha:
I normalperioden bes Isha etter 15 grader. Etter den kalkulasjonen blir siste Isha tid kl.23:30 i Oslo. I den unormale perioden bes Isha med en kort pause etter Maghrib. Isha tiden blir ferdig ved slutten av nattens første halvdel (nisful-awwal).

Vårt spørsmål og forespørsel til dere er at hvis dere ser på disse tidene som riktige i henhold til Fiqh og astronomi, dermed akseptabelt å praktisere på, så vennligst skriv en verifisering slik at muslimene får tilfredstillelse og føler seg trygge.

Det vil være en stor tjeneste.

Måtte Allah være med dere og hjelpe dere.

(Artikkelen som utdyper mawaqeet bønnetabell, legges ved istiftaa (spørsmålet).

 

Wa salam
Rizwan Dawood
Mawaqeet
24 Rajab 1446/ 24 januar 2025

 

 

بِسْمِ اللَّهِ الرَّحمنِ الرَّحِيمِ

 

الجواب حامداومصلیا

I spørsmålet er det nevnt at tidspunktet for Fajr er ved 18 grader, noe som er riktig i henhold til sharia, fordi det er denne meningen som støttes av pålitelige observasjoner.

Og å ha starttid på Fajr ved Nisf-ul-layl i de uregelmessige dagene (ekstremperioden) er også korrekt.

Å be Isha etter 15 grader er korrekt, fordi den røde skumringen forsvinner ved denne graden.

Og i de dagene når skumringen ikke forsvinner (ekstremperioden), er tiden fra solnedgang til Nisf-ul-layl felles for Maghrib og Isha. Derfor skal denne tiden deles i to deler, hvor den første delen fastsettes for Maghrib og den andre for Isha. Men hvis den andre delen begynner veldig sent, og folk ikke kan vente til den tiden, ser det ut til å være rom for å be Isha med en passende pause etter Maghrib, fordi denne tiden er felles for Maghrib og Isha. Og Hadhrat Shah Sahib, (må Gud være barmhjertig med ham) har i sin «Faydh al-Bari» (kommentar av Sahih al-Bukhari av Allama Anwar Shah Kashmiri) mens han tar utgangspunkt i at den hvite skumringen er fellestid for Maghrib og Isha, gitt rom for å kombinere disse bønnene ved reise og sykdom. Derfor vil det i tilfelle av behov også her være rom for å be Isha med en passende pause etter Maghrib.

(2/ 133) فيض الباري على صحيح البخاري

وهكذا أقول بالاشتراك بين المغرب والعشاء، ففي المغرب أيضا روايتان عن الإمام. الأولى: أنها إلى الشفق الأبيض، قالوا: إنه ظاهر الرواية. والثانية: أنها إلى الأحمر.

قلت: الأحمر، وقت مختص بالمغرب، وما بعد الأبيض وقت مختص بالعشاء، والأبيض يصلح لهما، والمطلوب هو الفاصلة، وترتفع تلك المطلوبية في السفر والمرض، فيجوز الجمع فيه كالجمع بين الظهرين في المثل الثاني.

وفی تکملۃ فتح الملہم ج۶ ص ۲۸۰

 الطريق الثالث للتقدير : أن الشفق مادام مائلا إلى جهة الغروب ، فإنه وقت مشترك بين المغرب والعشاء ، ويمكن أن يعتبر نصفه الأول وقتا للمغرب ، ونصفه الثاني للعشاء) وأما إذا انتقل الشفق إلى جهة طلوع الشمس ، فهو ابتداء وقت الصبح ، وهذا القول ذكره المرجاني في جملة الأقوال التي سردها في طرق التقدير . راجع «ناظورة الحق» ق ٨٦ . ــــــــــــــــــــــــــــــــــــــــــــ واللہ اعلم بالصواب

 

(Mufti) Syed Husain Ahmad
Darul Iftaa
Jamia Darul Uloom Karachi
30 Shaban 1446/1 mars 2025

Svaret er riktig
(Mufti) Mohammad Taqi Usmani