Mawaqeet Bønnetabell

[Bønnen er pålagt de troende ifølge fastsatte tider] 4:103

Muslimer er pålagt å utføre fem bønn om dagen. Hver bønn er obligatorisk å be i sin fastsatte tid. Alle de fem bønnene er knyttet til solens bevegelser og andre astronomiske tegn. Det er mange ulike bønnetabeller som har blitt implementert i Norge opp gjennom årene, men de fleste er basert på ugyldige eller i det minste, veldig problematiske metoder. 

Denne artikkelen vil kun ta for seg i korte trekk hvilke metoder som har blitt brukt for å utarbeide Mawaqeet-bønnetabell, og hvorfor vi mener at akkurat denne metoden er korrekt. 

Det vil komme flere artikler og videoer som vil belyse emner knyttet til bønnetider i mer detalj.

Med tanke på bønnetidene, har lærde fordelt jordkloden i tre områder.

1 – Normale områder
I disse områdene er tegnene for alle fem bønn synlige året rundt. Disse områdene ligger mellom ekvator og 48,5o breddegrader.

2 – Normale områder med en ekstremperiode
I disse områdene er tegnene for alle 5 bønn synlige mesteparten av året med unntak av en ekstremperiode. I ekstremperioden går ikke solen langt nok ned under horisonten til at det blir helt mørkt. Disse områdene ligger mellom 48,5o og 66o breddegrader. Disse områdene vil ha soloppgang og solnedgang året rundt.

3 – Unormale områder med unormale tider
I denne kategorien ligger alle områder som er over 66o breddegrader. Kjennetegnet på disse områdene er fraværet av soloppgang og solnedgang enkelte perioder av året.  

Denne artikkelen vil ta for seg bønnetidene i «Normale områder med en ekstremperiode». Hovedfokuset vil være på Isha og Fajr, som er de bønnetidene som blir påvirket av ekstremperioden.

Zuhr

Tiden for Zuhr begynner etter at solen har passert meridianen. Solen har da beveget seg bort fra sitt høyeste punkt som også er midtpunktet av horisonten. Idet solen passerer meridianen, er det makrooh (sterkt mislikt) å utføre bønn. Denne passeringen tar ikke mer enn to minutter. Zuhr-tiden varer til Asr.

Asr

Det er uenighet blant lærde når det gjelder start av Asr-tiden. Ifølge de fleste lærde begynner Asr-tiden når skyggen av ethvert objekt blir 1 x størrelsen av objektet i tillegg til dens originale skygge. I Hanafi lovskolen er den rådende meningen at Asr-tiden begynner når skyggen av ethvert objekt blir 2 x størrelsen av objektet i tillegg til dens originale skygge. 

Begge meninger er gyldige og blir også praktisert av de som følger Hanafi-lovskolen. Derfor har vi valgt å inkludere begge metodene for Asr-tiden i Mawaqeet-bønnetabell. Asr-tiden basert på 1 x skygge blir referert til som «Asr Shafi», mens Asr-tiden basert på 2 x skygge blir referert til som «Asr Hanafi».

Asr-tiden varer fram til Maghrib. Når solnedgangen har startet, er det sterkt mislikt å utføre både obligatorisk og frivillig bønn. Om man ikke har utført Asr-bønnen til da, vil det fortsatt være obligatorisk å utføre den på den mislikte tiden. Det vil derimot være sterkt mislikt å utsette Asr-bønnen til da.

Maghrib

Maghrib-tiden begynner når solen forsvinner under vestlig horisont. Sollyset bøyes når den treffer atmosfæren. Det gjør at solen kan være synlig i noen minutter selv etter at solen har gått ned. Dette er kjent som refraksjon. Omfanget av refraksjon avhenger av atmosfærisk trykk og temperatur. 

I Mawaqeet-bønnetabeller er det derfor lagt til fem minutter på Maghrib-tiden som en sikkerhetsmargin. Maghrib-tiden varer fram til Isha.

Isha

Etter solnedgang er det et lag med rødt lys etterfulgt av et lag med hvitt lys på den vestlige horisonten. Det røde lyset kalles for Shafaq ahmar, mens det hvite lyset kalles for shafaq Abyadh. Ifølge majoriteten av lærde begynner Isha-tiden når det røde lyset har forsvunnet fra horisonten, mens i Hanafi lovskolen er den rådende meningen at Isha-tiden begynner når det hvite lyset har forsvunnet fra horisonten.

    Forsvinning av det røde lyset                  Forsvinning av det hvite lyset

Når det hvite lyset forsvinner fra horisonten, begynner natten. Dette skjer når solen er 18 grader under vestlig horisont.

Det har alltid vært uenighet angående starttid av Isha. Denne uenigheten beror på ulike religiøse tekster og primærkilder. Visse kilder og overleveringer synes å tyde på at Isha-tiden begynner når det blir helt mørkt, altså etter at det hvite lyset forsvinner, mens andre tekster ser ut til å indikere at Isha-tiden starter når det røde lyset har forsvunnet. 

I etterkant av det røde lyset som dukker opp etter solnedgangen, kan man også se et gulfarget lys på horisonten. Det er uenighet rundt dette gulskjæret blant de lærde som mener at Isha-tiden starter etter at det røde lyset har forsvunnet. Uenigheten dreier seg om hvorvidt det gule lyset er en del av det røde lyset eller ikke, og det er derfor ulike definisjoner for forsvinningen av det røde lyset. Det er i tillegg vanskelig å kalkulere det eksakte tidspunktet for når det røde lyset forsvinner.

Disse usikkerhetsmomentene er en av grunnene til at den rådende praksisen hos majoriteten av den muslimske verden i dag og tidligere i historien har vært å begynne Isha-tiden etter at det hvite lyset forsvinner. Dette skjer når solen er 18 grader under vestlig horisont.  

18-gradersmetoden er bekreftet og belagt gjennom både astronomi og observasjon. 

Under følger det noen sitater fra muslimske religiøse lærde som også var astronomer som mener at Isha-tiden begynner når solen er 18 grader under vestlig horisont:

Abu Rayhaan Al Bayrooni (d. 440 h.) skriver at Fajr begynner når solen er 18 grader under østlig horisont og shafaq forsvinner når solen er 18 grader under den vestlig horisont. [1]

Astronomen Hasan bin Esa bin Al Majjasi skriver det samme og legger til at dette gjelder alle breddegrader og alle sesonger. [2]

Al battani (d. 317), Abul Hasan Al Soofi (d. 376), Ibn Uzzarqaalah (d. 493), Ali Bin Jafar Al Aslami (d. 693), Qadhi Zaadah (d. 840), Abdur Rahman bin Omar Al Soosi (d. 1003) og andre muslimske astronomer mener også at Isha-tiden begynner når solen er 18 grader under vestlig horisont og Fajr-tiden begynner når solen er 18 grader under østlig horisont.

I tillegg til tekster fra muslimske lærde og astronomer, viser også samtlige observatorier og astronomiske nettsider i og utenfor Norge start og slutt av natten ved 18 grader.

Isha-tiden vil da begynne ved slutt av astronomisk tussmørke og Fajr-tiden vil samsvare med start av astronomisk tussmørke på østlig horisont. Dette samsvarer med observasjoner gjort av muslimske lærde gjennom historien.

Isha ifølge 18-grader og 15-grader

Det er ca. tre graders forskjell mellom forsvinningen av det røde lyset og det hvite lyset. Det er etablert at det hvite lyset forsvinner når solen er 18 grader under horisonten. Det betyr at det røde lyset vil være borte når solen er 15 grader under horisonten. Begge meningene er gyldige. 

Med grunnlag i de overnevnte argumentene beregnes Isha-tiden ifølge 18-graders metoden under normale perioder. Perioden før og etter ekstremperioden når Isha-tiden begynner å bli sen går vi over til 15-graders metoden, som nevnt over også er en gyldig metode. 

Ettersom det alltid har vært uenighet rundt starttiden for Isha, er det rom for diskusjon, men det er ingen tvil om at det under normale omstendigheter vil være tryggest og riktigst å følge 18-graders metoden for Isha. 

Dette er grunnen til at store og kjente Fiqh-komitéer, som for eksempel University of Islamic Sciences i Karachi, følger 18-gradersmetoden for å kalkulere Isha-tiden. Noen komiteer som for eksempel det europeiske fatwarådet og Muslim World League, mener at Isha-tiden starter når solen er 17 grader under horisonten. Også dette er en gyldig mening og forskjellen mellom 17 og 18 grader er uansett nokså ubetydelig og ikke mer enn noen få minutter. 

Mawaqeet har dermed valgt å følge 18-graders metoden for Isha til vanlig og 15-graders metoden for Isha kun i perioden før og etter ekstremperioden.

Isha i ekstremperioden

Som nevnt tidligere vil denne artikkelen fokusere på «normale områder med en ekstremperiode». I disse områdene er året for det meste normalt, men det er noen måneder hvor solen ikke går så langt ned som 18 grader under horisonten og dermed så blir det ikke helt mørkt. Eksakt dato og periode for denne perioden varierer fra sted til sted. I Oslo varer ekstremperioden fra 21. april – 20. august.
Når det ikke blir helt mørkt, inntreffer heller ikke Isha-tiden. Maghrib-tiden varer da til Fajr-tiden. I denne perioden deles «natten» i to fra solnedgang til soloppgang. Første delen tilhører Maghrib, mens den andre delen tilhører Fajr. Isha-bønnen utføres i løpet av første delen etter Maghrib. I denne perioden kan man kombinere Maghrib og Isha.


Illustrasjonen over viser at solen ikke går like langt ned under horisonten i sommeren som den gjør i de andre sesongene.

Visse Hanafi-lærde har vært av den oppfatning at de som bor i såkalte «normale områder med unormale tider», og dermed ikke har tiden for Isha, ikke vil være pliktet til å utføre bønnen. Disse mener altså at fraværet av tegnene som indikerer at tiden for bønnen har inntruffet, medfører at påbudet om selve bønnen også faller bort.

For eksempel skriver Imam Zayla’i: “De som ikke finner tiden for Isha og Witr fordi de bor i områder der daggry skjer rett etter solnedgang eller før natten trer inn, er ikke pliktet til å be Isha og Witr.” [3]

Al Hulwaani, Al Baqqaali, Al Shurunbulaali og noen andre hanafi-lærde var også av denne oppfatningen. Denne meningen er imidlertid basert på analogi (Qiyaas), til tross for at det finnes Hadith som tilsier at bønn forblir obligatorisk, selv når den reelle tiden for bønnen ikke finnes. Den Hadithen blir kalt for «Hadeeth Dajjal».

Profeten ﷺ fortalte en gang sine følgesvenner at Dajjals første dag på jorden ville vare like lenge som et helt år, den andre dagen så lenge som en måned, og den tredje så lenge som en uke, mens resten av dagene skulle ha normal varighet. Følgesvennene spurte Profeten ﷺ hvordan de skulle utføre bønn i disse ekstraordinære dagene under slike usedvanlige forhold. Profeten ﷺ svarte: «Dere kalkulerer tiden for bønnene». [4]

Denne Hadithen kan brukes og har blitt brukt som bevis på at bønnetidene skal kalkuleres i områder der den reelle tiden ikke eksisterer. Dette viser at de ovennevnte lærdes analogi strider mot Profetens utsagn og bør derfor ikke aksepteres. 

Bønnetidene er kun tegn på når Salah-tiden starter og slutter. Dersom ett av disse tegnene ikke eksisterer og er fraværende i noen tider av året eller på visse områder, betyr ikke det at Salah ikke lenger er obligatorisk. Forpliktelsen av Salah kommer fra Allahs ordre, ikke tegnene. Tiden er kun et tegn, en indikasjon og en av de vanligvis gjeldende vilkårene og betingelsene, men ikke den virkelige årsaken til at bønnen skal bes. Salah skal derfor ikke droppes eller oppgis dersom tegnene på dens tid ikke eksisterer.

Derfor er det også at denne meningen ikke ble akseptert av de fleste Hanafi-jurister. Shaykh Shihaabuddin Al Marjaani skrev en bok på flere hundre sider for å motbevise de lærde som påsto at Isha-bønnen ikke er obligatorisk for de muslimene som er bosatt på steder der tiden for Isha-bønnen ikke inntreffer. Han har inkludert sitater fra en rekke Hanafi-lærde for å vise at denne meningen ikke er den offisielle eller rådende meningen innenfor lovskolen og for å bevise at grunnlaget for denne meningen var svært tynt.

Hvordan skal tiden for Isha beregnes?

Det finnes en del ulike metoder som kan følges for å kalkulere seg frem til Isha-tiden, når den reelle tiden ikke finnes, og tegnene er fraværende. Enten følger man tiden til det nærmeste stedet der de har eksisterende reell Isha-tid. Denne metoden er veldig vanskelig å praktisere ettersom ekstremperioden varer i nesten fire måneder, og nærmeste sted med reell isha-tid vil være i konstant endring. 

Den andre måten å kalkulere tiden på er at man ser på tiden til nærmeste dag med reell tid, altså den siste dagen med reell Isha-tid. Det å følge nærmeste dag betyr likevel ikke at man følger det samme tidspunktet for Isha gjennom hele ekstremperioden, ettersom dette verken er korrekt Fiqh-messig eller logisk sett. Det å følge nærmeste dag betyr at man kalkulerer andelen av varigheten til Maghrib-tiden i løpet av natten for den siste dagen det var eksisterende reell tid for Isha. Deretter anvender man den andelen for Maghrib i ekstremperioden, og resten av tiden før Fajr vil da bli kategorisert som Isha-tid. [5]

En tredje metode er å ha felles tid for Maghrib og Isha i ekstremperioden. Denne meningen er den letteste å følge, og det er den Mawaqeet har adoptert. Det er reell Fajr-tid også i ekstremperioden, selv om tiden for Isha ikke kommer inn. Derfor varer Maghrib-tiden helt fram til Fajr-tiden, og ettersom Isha ikke kan kombineres med Fajr, vil Isha automatisk kombineres med Maghrib. Maghrib og Isha har dermed felles tid fra solnedgang fram til Fajr-tiden er inne.

I Mawaqeet sine bønnetabeller er det lagt til 40 minutter mellom Maghrib og Isha. Dette er for å ha et tidsrom mellom bønnene ettersom Hanafi-lovskolen ikke tillater å kombinere bønn for en som ikke er reisende.

Fajr

Fajr-tiden starter ved daggry, også kalt «Subh Saadiq». Før daggry er det et lys som blir vertikalt synlig over den østlige horisonten. Det blir kalt for den falske daggry. Den falske dagryen (zodiakallyset) sprer seg vertikalt over horisonten når solen er rundt 30 grader under horisonten.

                                                       Fajr kaazib (zodiakallys)

På tiden til Profeten ﷺ pleide folk å observere lyset til daggry på den østlige siden av horisonten for å finne starttiden av Fajr. Et par hundre år senere forsket muslimske lærde og astronomer på daggry og kalkulerte hvor mange grader solen var under horisonten når daggry-lyset ble synlig på den østlige siden over horisonten. Resultatet de kom frem til var at solen var 18 grader under horisonten ved daggry. Majoriteten av lærde og astronomer mener derfor at daggry starter når solen er 18 grader under horisonten på den østlige siden, også kjent som astronomisk tussmørke. 

Under følger det sitater fra noen kjente muslimske astronomer og lærde:

Den kjente astronomen Abu Rayhaan Al Bayrooni (d. 440) skriver: 

“Når solen er 18 grader under østlig horisont, det er tiden for subh saadiq”.[6]

Shaykh Nasir Uddin Al Toosi (d. 672) skriver også at tiden for Fajr slår inn akkurat når solen er 18 grader under horisonten. 

Og erfaring viser at tiden for daggry og forsvinningen av det hvite lyset skjer når solen er 18 grader under horisonten” [7]

Astronomen Hasan bin Eesa bin al Majjasi spesifiserer at 18 grader er tiden for Fajr og forsvinningen av det hvite lyset på alle breddegrader og i alle sesonger. [8]

Allamah Aalusi Baghdaadi skriver: “Dagen starter når lyset sprer seg på horisonten. Dette skjer når solen er 18 grader under horisonten ifølge tekstene”.[9]

Al Battani (d. 317), Abul Hasan Al Soofi (d. 376), Ibn Uzzarqaalah (d. 493), Ali Bin Jafar Al Aslami (d. 693), Qadhi Zaadah (d. 840), Abdur Rahman bin Omar Al Soosi (d. 1003) mente også at Fajr-tiden starter når solen er 18 grader under østlig horisont.

Allama Zafar Ahmad Usmani skriver at det røde og det hvite lyset som blir synlig på horisonten etter solnedgang, er det samme lyset som blir synlig på østlig horisont før soloppgang ettersom begge er resultat av sollyset. Så tidsrommet fra solnedgang til forsvinningen av det hvite lyset er det samme som tidsrommet fra daggry til soloppgang. [10] 

Mange lærde har klargjort at tidene for Isha og Fajr er parallelle tider. Isha-tiden starter når lyset forsvinner fra horisonten, og Fajr-tiden starter når lyset blir synlig over horisonten. Isha-tiden starter når solen er 18 grader under vestlig horisont, mens Fajr starter når solen er 18 grader under østlig horisont.

I tillegg til de overnevnte tekstene kan det også nevnes at de store Fiqh-komiteene som for eksempel Muslim World League, University of Islamic Sciences og det europeiske fatwaråd har konkludert med at Fajr-tiden starter ved 18 grader.

Konklusjonen er at tiden for Fajr starter når solen er 18 grader under østlig horisont i alle områder der solen går så langt ned som 18 grader.

Notat: Det er mange lærde som mener at tiden for Fajr starter når solen er 19 grader under horisonten. Det er også en gyldig mening og den ene graden utgjør kun en ubetydelig forskjell mellom meningene.

Allamah Muhammad bin Abdul Razzaq Al Maraakishi har samlet mange sitater fra lærde om denne saken i sin bok “Eedhaahul qawlil haqq fi miqdaari inhitaati shamsi waqta tulooil fajri wa ghuroobi shafaq”. 

Fajr i ekstremperioden

Det er enighet om at Isha-tiden ikke intreffer i ekstremperioden, men det er ikke samme enighet om Fajr. Fajr starter ved daggry, og det er på den tiden lyset blir synlig på den østlige horisonten og sprer seg horisontalt. Vi mener at denne definisjonen gjelder i ekstremperioden også, til tross for at det ikke blir helt mørkt over horisonten. Kriteriet om at det skal bli helt mørkt før daggrylyset begynner å spre seg, gjelder ikke ifølge mange lærde, og det er også den meningen vi i Mawaqeet følger.  

Fajr-tiden starter dermed ved «nisf-ul-layl» det vil si tidspunktet midt imellom solnedgang og soloppgang i denne perioden per definisjon og ikke etter estimering. Hvis noen velger å kalkulere Fajr-tiden i denne perioden og bruker de riktige metodene for kalkulasjon, vil de likevel komme fram til at tiden for Fajr starter ved astronomisk midnatt (nisf-ul-layl).

Under følger det sitater fra muslimske jurister om at Fajr-tiden i perioder når det ikke blir helt mørkt begynner per definisjon etter at første halvdel av natten er over:

Allamah Ibn Abideen Al Shami skriver: 

Uenigheten mellom juristene i Hanafi-lovskolen er kun om forpliktelsen av Isha og Witr. Vi har aldri sett at noen av dem har foreslått at Fajr også blir qadha i denne situasjonen. Tvert imot, de kategoriserte den som (reell) Fajr. Dette er fordi Fajr, ifølge juristene, er navnet på det lyset som sprer seg på horisonten slik det er nevnt i Hadeeth, uten kriteriet om at det skal være mørkt før det lyset sprer seg.” [11]

Allamah al Barjandi skriver: 

“Og når vi er over 48,5 breddegrader, vil shafaq og subh komme sammen slik det er nevnt i bøker, men det som er klart er at det vil bli regnet som shafaq når solen er i den vestlige halvdelen og som subh når solen er i den østlige halvdelen.”[12]

Allamah Qutbuddin Shirazi har skrevet det samme. [13]

Mufti Rasheed Ahmad mener også at tiden for Fajr starter ved «nisf-ul-layl» i ekstremperioden. [14]

Al Marjaani skriver at det var noen blant folket av Bulghaar som mente at den andre halvdelen av natta blir regnet som Fajr-tid, og derfor pleide de å stoppe folk fra å spise suhoor etter «midnatt» i de dagene. [15]

Det er denne metoden Mawaqeet har valgt å følge, og vi finner grunnlag for det i både Fiqh-bøker og i historien.

Konklusjon

Konklusjonen av hele artikkelen er at Mawaqeet følger 18-graders metoden for Isha og Fajr i normalperioden. Vi går over til 15-gradersmetoden for Isha i omtrent en måned før ekstremperioden og en måned etter ekstremperioden.

I ekstremperioden mener vi at Maghrib og Isha har en felles tid fra solnedgang til halve natten «Nisf-ul-layl», og at Fajr-tiden starter ved den andre halvdelen «Nisf-ul-layl» og varer til soloppgang.

Avslutningsvis minnes det om at denne korte artikkelen kun er en introduksjon til Mawaqeets bønnetabell. For mange detaljer og referanser er derfor unngått. Flere utdypende artikler og argumenter vil bli publisert.

IMAM RIZWAN DAWOOD

[1] Al Qaanun Al Masoodi

[2] Tadhkiratu Ulil Albaab

[3] Sharhu Zaylaee alal kanz

[4] Sahih Muslim

[5] Ahsanul Fataawa

[6] Al Qaanun Al Masoodi

[7] Al Zubdah

[8] Tadhkiratu Ulil Albaab    

[9] Rooh ul Maani

[10] i`laa us sunan

[11] Raddul Muhtaar

[12] Hashiya Sharh Chaghmini

[13] Tuhfatu Shahiyah

[14] Ahsan ul Fataawa

[15] Naadhoratul Haqq